Stritte – en langtidspasient

– fortalt av en pinnsvinpleier

Stritte kom til meg 3 oktober 2014 fra en bygd i nærområdet. Veide bare 600 gram, noe som er alt for lite for en liten venn som snart skal i dvale. Finnerne så henne ligge ute i hagen og beveget seg ikke på ett døgn. Hun levde, men var kald. De tok henne inn og varmet henne opp. Hun fikk navnet Stritte fordi hun var en hissig liten sak og fordi håret hennes strittet slik rundt ørene. Hun fikk advocate, og spiste og drakk med en gang. Hun var snar å frese og poffe, og krølla seg til en ball bare vi så mye som så på henne.

Noen dager etter at hun fikk advocate, så hørtes det ut som hun holdt på å forgå. Hun laget brekende hostelyder, som kunne minne om en motor som man prøver å få start på uten hell. Hun ble slapp, spiste mindre, og bare lå der. I følge både Pinnsvinhjelpen og veterinæren, så var dette normal reaksjon for en som har lunge- og hjerteorm. Det gikk flere uker … Den fjerde uka så det ut til at hun begynte å bli bedre. Hun fikk matlyst igjen, ble mer aktiv. Hun sluttet derimot ikke med hostingen, og i samråd med Pinnsvinhjelpen så fikk hun en dose til med advocate. Hennes reaksjon og lang tid på å kvikne til igjen etter første runde, fortalte at hun nok hadde vært døden nær av disse ormene. Hun kom til meg i grevens tid.

Pinnsvin er sterke dyr, og man merker sjelden på dem at de er dårlig. De kan pipe, være kalde, og i lite aktivitet … Da er det fare på ferde. Stritte var verken kald etter hun ble tatt inn, ikke pep hun, og hun var i aktivitet. Likevel var hun på randen av å ikke være mer.

Etter runde to med advocate kom ny runde med hosting, slapphet og lite aktivitet. Likevel var denne runden bedre, da hun spiste mer og hun var ikke dårlig like lenge. Da det nærmet seg slutten på desember var hun mer eller mindre i dvale. Hun hadde nå en vekt på 900 gram, en flott vekt for en som skal i dvale.

Vinteren gikk, våren kom, og det ble apri. Da våknet hun. Jeg hørte hun fortsatt hostet en del, så det ble bestemt at hun skulle få en tredje dose advocate. Dette er fryktelig mye for en liten kropp, og skal bare gjøres ved nøye overveielse og i samråd med veterinær/Pinnsvinhjelpen. Fra midten av mai var hun i full vigør. Hun sluttet å hoste.

I stuen min hadde jeg en snill herremann ved navn Blom. Han kom til meg denne våren med et skadd øye og en del flått. En staselig kar på hele 1350 gram. Disse to fant hverandre tiltrekkende. Stritte og Blom ble satt ut sammen, og ble i innhegning i noen dager. Der flytta de inn i hus sammen, spiste og koste seg. Så ble innhegningen åpnet og verden lå atter en gang for deres føtter. Friske, mette, og ikke minst i brunst.

Jeg krysser fingre for mange små pigger i området hvor Stritte og Blom ble satt ut. Må si det var meget tilfredsstillende å se de to piggete rumpene vrikke seg sammen inni halmen i huset som var laget til dem. Tenker da på at jeg har hatt Stritte i 7 måneder, vite hvor syk hun var, ikke vite om hun kom til å overleve vinteren. Blom var jo en sak for seg med den øyeskaden og all flåtten. Alt arbeidet med burskifte, skittent drikkevann, spisse pigger som stikker når du skal flytte på pinnsvinene, maten som må kjøpes, medisiner skal hentes og ikke minst gis, usikkerheten om de overlever … Alt blir verdt det når du får slike gode slutter på historiene som det ble for Stritte og Blom. Da kjenner du virkelig at du har utrettet noe, at du har utgjort en forskjell for noen som ikke kunne klare seg på egenhånd, og jeg gjør det gjerne igjen.